Tags

No tags :(

Eller, redesying, om du vil.

Det var en ting jeg angret på at jeg ikke hadde da eldstemann var nyfødt, og det var et babyrede. En sak han kunne ligge i med myke kanter slik at han følte seg trygg og jeg følte meg trygg på at han ikke rullet ut av sofaen om jeg bare skulle en snartur på kjøkkenet. Så da jeg skulle ha enda et lite knøtt, så bestemte jeg meg for å sy et selv. Jeg har moderert diverse oppskrifter, men bare å søke seg fram til oppskrifter og veiledninger på nett. Det finnes en hel haug der ute.

nest

Jeg kjøpte stoff på Stoff og Stil. Nok til både et rede og et nytt trekk til ammeputa. Lagde meg en mal og klippet i vei.

nest

Det jeg kanskje angrer meg på nå i ettertid er at jeg ikke tok litt i da jeg klippet lengden på redet, for jeg syns det gikk raskt for junior å bli for lang for det rett og slett.

Jeg valgte å fylle redet med en Ikea-dyne jeg hadde liggende, så da måtte jeg sy i dyne også. Det var ikke akkurat piece of cake, for å si det sånn, men jeg ville absolutt ikke bruke platevatt. Sånn i ettertid hadde det kanskje vært like greit å bruke det, men sånn er det å være etterpåklok. 🙂

nest

Innen jeg rakk å lukke igjen redet med den siste lille sømmen, så havnet jeg sannelig på sykehuset. (Ikke i hui og hast, men raskt nok til at jeg ikke fikk den ferdig i tide.)

nest

Men min mor var så snill og avsluttet prosjektet for meg, så da vi kom hjem fra sykehuset lå det klart på en nyoppredd seng.

Og her ser dere det i bruk. Gutten var bare noen uker gammel da jeg tok bildet. Nå er han plutselig blitt tre måneder!

nest

Andre innlegg i samme kategori: