Jeg er overbevisst om at jeg var så lykkelig som bare et barn kan være, da jeg husket som liten. Vi kaller det å disse hvor jeg kommer fra, men jeg har skjønt at det heter å huske på skriftlig norsk.

Prøvde å tegne en jente som husker – med vind i håret og glede i ansiktet. Syns jeg fikk til håret ganske bra, men resten av jenta er jeg vel ikke heeelt fornøyd med. Men den ble jo litt søt.

Treet har ikke fått farge ennå. Hvorfor er litt uklart, men det skal bli etter hvert. Jeg fant ut at jeg ikke liker arkene i denne blokka så veldig godt, for de «spiser» farge. Alt man lærer! 🙂

Mens jeg husker det, så har jeg også kommet meg på Instagram nå. Farlig treig, men nå er jeg der og har veldig lyst til at du følger meg om du også er på Instagram. Jeg heter @anngoli. Bare å søke meg opp, og så legger jeg deg til tilbake. 🙂

Andre innlegg i samme kategori: