Bestisen min, Karen, hadde lyst på et par søte Pac-Man-spøkelser. Og så ønsket hun at de skulle passe i en ramme slik at de kunne stå på stua. Null problem, sier jeg da, og her er de:

Når fargene først er valgt og man har regnet seg fram til hva slags aida man må bruke for at de skal passe i riktig ramme, så er det jo bare kosen som står igjen. Og en litt flittig kveld med serier og sofasliting, så er man jo i mål!

Andre innlegg i samme kategori: